fredag 29. mai 2015

Hvorfor og hvordan formidle historieverket til eleven?



Målet med et digitalt formidlingsprosjekt for Telemarks historie er å utvikle et nasjonalt foregangsprosjekt som tilrettelegger for elevens deltakende praksis og læring forankret i lokalhistorie. Hvorfor er det viktig at eleven blir kjent med innholdet i bokverket Telemarks historie? Hvordan transformere innhold fra bokverket til en engasjerende digital læringsarena bestående av en web og en applikasjon?  Det er ikke lett å spå hvilke trekk som vil prege skolen og samfunnet de neste 20 årene. Hvordan elevens læring i fremtidens skole vil være. Men at eleven trenger elementer fra de grunnleggende fagene som handler om samfunnet og menneskene vil nok alle være enige om.

Identitet, verdigrunnlag og lokal tilhørighet

Prosjektet vil være en bidragsyter for å gi eleven mulighet til å bli kjent med egen lokalhistorie. Historie handler om fortiden, men den handler også om nåtiden og fremtiden. En må kjenne fortiden for å kunne forstå nåtiden og fremtiden. Samfunnet i dag preges av globalisering, der rom, tid og sted opphører. I vår globaliserte verden er det viktig å forstå både egen og andres kultur og historie.

"Blir du lønnsom lille venn?" Peter Tildberg 1972 Kilde: Kunstforum.no

Læring i fremtidens skole

Rapporten "Elevenes læring i fremtidens skole" som er utarbeidet på vegne av Kunnskapsdepartementet, sier noe om fornyelsen av fagene i skolen. Den setter fokus på et bredt kompetansebegrep som omfatter faglige, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Rapporten setter også fokus på dybdelæring og progresjon. I prosjektet er det et mål å jobbe tverrfaglig og i dybden med historie i kontekst.  Å sette fokus på forholdet mellom overordnede tema og lokalhistorie er naturlig for å nå det brede kompetansebegrepet ved elevens læring som rapporten nevner. Prosjektet bør også bygge på at de praktisk-estetiske fagene i stor grad kan være med å gi elevene erfaring med og opplevelse av historie. Et eksempel på hvordan det kan gjøres kan sees i videoressursen om «Becker familiens skjebne» der elever fra Skien kulturskole bidrog til å levendegjøre historien og formidle den på en slik måte at den treffer emosjonelt, se her.
 
Johannes og Mathias fra Skien kulturskole. Foto: Lovise Søyland
Sekretariatsleder for «Ludvigsenutvalget» - «Elevenes læring i fremtidens skole», Hege Nilsen, oppdaterte om utvalgets innhold og status under kontaktmøte for skole i 8.april 2015. Nilsen gav uttrykk for at utvalget mener at ny læreplan må på plass. I ny læreplan bør det bli mer handlefrihet lokalt og legges betydelig vekt på endring av lokale læreplanen. Dette vil kunne gi enda flere muligheter til å knytte læring til Telemarks lokal kultur og historie.

Teknologi for å støtte og legge til rette for læring

Den tradisjonelle undervisningsformen eller varianter av den, kan oppleves som ensidig og kjedelig for eleven, hvilket igjen kan føre til overfladisk læring som følge av mangel på motivasjon. I fremtidens skole legges det derfor fokus på å aktivisere og engasjere eleven, og øke elevenes læringsproduksjon, den kollektive læringen og refleksjonen.  Det er sentralt at eleven ikke bare er konsument, men selv inntar en aktiv rolle gjennom å produsere og utvikle kompetanse og erfaring. Dette kan oppnås vet at elevene deler arbeidene sine. Delingskulturen er både motiverende og lærerik. I den digitale læringsarenaen som skal bestå av en web og en applikasjon legges det opp til å ta i bruk ulike medier, verktøy og læringsteknologi som digitale fortellinger, video, wiki, SRS-system, blogg og nettbrett. Nettbrett og smarttelefoner er blitt en naturlig del av dagens samfunn. Det gjør at en app har potensiale til å bli en svært relevant kanal for elevtilpasset kulturformidling.



«Læring i fremtidens skole handler bl.a. om å koble kunnskap mellom ulike kilder og ressurser. Elever tar i dag bruk arbeidsmåter som tidligere ble introdusert for voksne studenter.»

Sekretariatsleder, Hege Nilsen, på vegne av Ludvigsenutvalget

Etisk overveielse og kritisk tenkning

I dagens informasjonssamfunn er det viktig at eleven opparbeider kritisk kildesans. I informasjonsmylderet trenger elevene ressurser som tilgjengeliggjør kvalitetssikret informasjon og ressurser som er retningsgivende. Samtidig må det tilrettelegges slik at eleven får mulighet til å utvikle kritisk tenkning.  


Lovise Søyland 

mandag 3. november 2014

Videoressurser knyttet til undervisningsopplegget: Telemarksdyrkingen i kunsten


Her kan du se tre av videoressursene knyttet til undervisningsopplegget: Telemarksdyrkingen i kunsten. Opplegget tar utgangspunkt i Tommy Sørbøes artikkel: Telemarksdyrkingen i kunsten og utstillingen ved Telemarksgalleriet: Kunsten ut av Telemark.


Telemarksgalleriet - Del 1 from Telemark historie on Vimeo.


Telemarksgalleriet - Del 2 from Telemark historie on Vimeo.

Telemarksgalleriet - Del 3 from Telemark historie on Vimeo.

fredag 17. oktober 2014

Ælvespeilet 16.oktober. Bokprosjekt og Digital formidling Telemark historie



Bokprosjektet Telemarks historie i tre bind, ble presentert i Ælvespeilet torsdag 16.oktober. I verket blir fylkeshistorien fra de eldste tider og fram til i dag presentert på 1200 sider. Bokverket er et resultat av innsatsen til 27 forfattere fra hele landet over fire år. Bokprosjektet, som har vært ledet av Nanna Løkka, har hatt en ramme på 12,5 millioner kroner, er det største Høgskolen i Telemark har hatt. Under lanseringen slo styreleder i Telemark historie, Lars Bjaadal, fast at prosjektet ikke er fullført før det også er digitalisert og tilgjengelig for skolen.

Prosjektet Digital formidling/læringsarena Telemark historie er et underprosjekt av bokprosjektet Telemark historie og ledet av Lovise Søyland. Målet med prosjektet er at det skal bli et nasjonalt digitalt foregangsprosjekt som tilrettelegger for elevens deltakende praksis og læring forankret i lokalhistorie. Prosjektet er innovativt i forhold til omfanget i satsningen og i forhold til hvordan teknologi tas i bruk for å støtte og legge til rette for læring.



Beckerfamiliens skjebne from Jonas Grimeland on Vimeo.

Under arrangementet på Ælvespeilet ble prosjektet presentert av prosjektleder. Det ble vist en videosnutt som er en del av et undervisningsopplegg for videregående skole og som bygger på læringsmål fra norsk og historie. Utgangspunktet for undervisningsopplegget er Jorunn Sem Fures artikkel fra bokverket, Unntaksår – Telemark i krig. I undervisningsopplegget skal elvene drøfte hvordan historiske hendelser kan ha betydning for nåtiden. Elevene skal selv arbeide med videoproduksjon og spille rollespill og fortelle samme historie fra tyskernes, kollaboratørenes og motstandsarbeidenes side. I september ble familien Beckers flukt rekonstruert ved hjelp av Mari Wiig og 4 barn fra kulturskolen i Skien. Jorunn Semb Fure artikkelforfatter og direktør for Telemark museum er forteller. Jonas Grimeland regissør og klipper i produksjonen og Vetle Vongraven fotograf. 

Vinteren 1942 nådde den tyske planmessige utryddelsen av de europeiske jøder et nytt høydepunkt. Da gjennomførtes en konferanse i Wannsee, der det ble besluttet å intensivere transportene og gjøre massedrapene i dødsleirene enda mer effektive. Også Norge kom med i folkemordets planprogram. Høsten 1942 kom klarsignalet fra Berlin til Oslo, om at alle norske jøder over hele landet skulle registreres, arresteres og deporteres. I Skien var familien Becker i faresonen.


Filmen er en del av en pilot. Et bilde på hva prosjektet kan bli.


onsdag 1. oktober 2014

Kokretisering av læringsstoff: Telemarksdyrkingen i kunsten

Arbeidet med å kokretisere læringsstoff fortsetter, se også innlegg under. Med utgangspunkt i artikkelen Telemarksdyrkingen i kunsten av Tommy Sørbø skal det lages en læringsressurs som inneholder bl.a videosnutter. Utstillingen Flukten fra Telemark - Telemark i Norsk kunsthistorie ved Telemarksgalleriet tar utgangspunkt i Sørbøs artikkel. Tidligere denne uken var Tommy Sørbø, filmcrew Jonas Grimeland og Vetle Vongraven og prosjektleder på plass i Telemarksgalleriet for å gjøre opptak til videosnuttene. 


En stor takk må rettes til daglig leder, Helene Brekke, ved Telemarksgalleriet. 

En av videosnuttene skal vises på boklanseringen av Telemarks historie 16.oktober.


Foto: Lovise Søyland

Konkretisering av læringsstoff: Beckerfamiliens skjebne


I pilotprosjektet: Digital formidling av Telemarks historie skal deler av læringsstoffet konkretiseres. Med utgangspunkt i Jorunn Semb Fures artikkel: Unntaksår - Telemark i krig skal det lages en læringsressurs som bl.a inneholder videosnutter. Tidligere denne uken var prosjektleder sammen med et lite filmcrew, Jonas Grimeland og Vetle Vongraven, i Skien for å gjøre opptak til en av videosnuttene.

I videosnutten forteller artikkelforfatter og direktør for Telemark museum om Beckerfamiliens skjebne. Den jødiske familien i Skien ble ikke spart for okkupasjonsmaktens unåde.Familien Beckers flukt ble rekonstruert ved hjelp av Mari Wiig og 4 barn fra kulturskolen i Skien. Petter, Johannes, Belinda, Mathias og Mari gjorde en formidabel innsats. Klesbutikken Olaf Enghs eftf. på Lie ble brukt når Fru Beckers flukt skulle gjenskapes, og trehusbebyggelsen i Snipetorp ble også brukt som location.

Astrid Hus ved Institutt for Forming og formgiving har vært svært behjelpelig med kostymer. Politiuniformen fra 1942 er leid gjennom Foreningen for levende historie. 

Videosnutten skal vises under boklanseringen av Telemark historie 16.oktober. 


Foto: Lovise Søyland